• Klima   
  • Publisert 4. november 2015

Kina og India med ambisiøse satsinger på skog i sine nasjonale klimaplaner

Før klimatoppmøtet i Paris har svært mange land levert sin nasjonale klimaplan, Intended Nationally Determined Contribution – forkortet til INDC. Innen fristen 1.10 hadde 147 land som står for 86% av verdens utslipp levert sine planer.

skolebarn bidrar til klimaarbeidet gjennom å produsere planter
skolebarn bidrar til klimaarbeidet gjennom å produsere planter

faktaboksFlere planer er underveis, og summen av disse kan vise seg å være et ganske godt resultat av klimaforhandlingene. Oppsummeringen av planene gir grunn til en viss optimisme. En del av planene har store ambisjoner for skogplanting og restaurering av ødelagt skog, blant annet de som er levert av Kina og India.

FNs klimakonvensjon har nå oppsummert hva disse planene kan bety for reduserte utslipp og dermed for hvor store klimaendringene vil bli. Summen av ambisjonene for utslippsreduksjoner som landene har lagt fram vil være et viktig bidrag til reduserte klimaendringer, men vil ikke være nok til å holde temperaturstigningen på under to grader, som er klimakonvensjonens offisielle mål. Ifølge ferske analyser vil de framlagte målene kunne bidra til at økningen i global temperatur vil ligge på om lag 2,7 grader. En slik økning vil medføre dramatiske følger for klimaet, men det er likevel mindre alvorlig enn mange spådde før de nye klimaplanene ble introdusert. Håpet er at målene kan skjerpes etter hvert i senere klimatoppmøter, slik at man likevel kan nærme seg togradersmålet. Frykten er at landene ikke er i stand til eller ikke har nok vilje eller penger til å gjennomføre de annonserte planene, slik at temperaturøkningen vil bli mer enn 2,7 grader.

Landenes planer innebærer betydelig satsing på lavkarbonstrategier, med stor innsats innen energisektoren, transport, rensing av industriutslipp og utvikling av næringsveier med lavere utslipp av klimagasser. Spesielt interessant sett fra de av oss som jobber med redusert avskoging og økt gjenoppbygging av ødelagt skog er at en rekke land har tatt inn økt karbonbinding gjennom skogplanting og restaurering av ødelagt skog som en vesentlig del av sin INDC. Etter hvert som utslippene fra energibruk og industri blir mindre, vil det bli mer og mer viktig å gjennomføre tiltak som gir netto binding av karbon. Da kan binding av karbon i ny skog bli et av de aller viktigste virkemidlene i klimapolitikken. Av norske samarbeidsland som satser mye på binding i ny skog finner vi blant annet Etiopia, som har ambisjon om gjenskaping av 15 millioner hektar skog, eller en sjettedel av sitt totalareal innen 2025! Også Brasil planlegger en økende satsing på gjenreising av skog i tillegg til sin store innsats for bevaring av regnskog. Presiden Rousseff annonserte tidligere i år en ambisjon om å gjenoppbygge 12 millioner hektar skog.

To andre interessante eksempler i denne sammenhengen er India og Kina. India har tatt inn en ambisjon om økt binding i skog på 2,5 til 3 milliarder tonn CO2 innen 2030. Oversatt til menneskespråk tilsvarer dette etablering av et skogareal på mellom 30 og 60 millioner hektar, eller 1-2 ganger Norges totalareal.

Kina siner planer innebærer en ambisjon om å binde ca. 5 milliarder tonn CO2 innen 2030. Dette vil innebære etablering av skog på 50-100 millioner hektar, eller halvannen til tre ganger Norges totalareal. Dette er svært ambisiøst, men Kina har vist at de kan gjennomføre ambisiøse program tidligere. På 20 år fra 1990 til 2010 økte Kina ifølge FAOs skogstatistikk sitt skogareal med 49 millioner hektar, eller halvannen gang Norges areal. Den nye planen innebærer et større areal enn dette på bare 15 år.

Det er klart det er betydelig usikkerhet og risikomomenter ved slike satsinger. Både India og Kina har en betydelig import av trevirke for å forsyne en voksede økonomi. Hvis dette hentes fra land som ikke har like god kontroll på skogforvaltningen kan det føre til avskoging der. Kina er allerede kritisert for å bidra til avskoging både i Afrika og Asia.
Når de nasjonale planene skal gjennomføres kan det oppstå konflikter om de arealene som planlegges for tilplanting. Begge land har lagt inn forutsetninger om tett samarbeid med lokal befolkningen om gjennomføring av planene, men historien har vist at lokale rettigheter ikke alltid respekteres. Det er også risiko for at det blir etablert monokulturer og lite miljøvennlige skoger, og at det legges for lite vekt på lokale treslag og arter som lokalbefolkningen kan ha nytte av. Det gjenstår også å se om det finnes nok penger og gjennomføringsvilje til å oppfylle planene, men det er i alle fall et godt tegn at så store land har lagt inn ambisiøse planer for gjenoppbygging av skog i sine nasjonale klimaplaner!

Skribent

Ivar T. Jørgensen (Foto: Sandra Aslaksen)
Ivar Jørgensen Fagdirektør for skog i avdeling for klima, energi, miljø og forskning

Stikkord

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!