• Klima   
  • Publisert 15. oktober 2015

Fire grunner til å støtte TV-aksjonen denne helgen

Dette er mine fire viktigste grunner til å støtte årets TV-aksjon.

Regnskog i Amasonas
Regnskog i Amasonas

GRUNN NR 1:

Alle de dyktige menneskene som Regnskogfondet samarbeider med i skoglandene

Norad har mye kontakt med Regnskogfondet, som har årets TV-aksjon. Jeg treffer mange av dem som jobber i Regnskogfondet i forskjellige sammenhenger, også ute i felt når vi er på besøk i et av skoglandene hvor de jobber. Dette er dyktige og dedikerte folk som har bidratt sterkt til å løfte skogsatsingen inn som en av de største norske satsinger mot utviklingsland noensinne.

Skogsatsingen styres av Klima- og Miljødepartementet (KLD) og Norad er en viktig støttespiller for KLD i dette arbeidet. Men de viktigste personene i Regnskogfondets satsing sitter ikke på kontor i Oslo; de jobber i alle de lokale partnerorganisasjonene i Brasil, Equador, Kongobassenget, Indonesia og Myanmar, for å nevne noen av landene der Regnskogfondet jobber.

Gjennom penger som de lokale partnerne får kan de bidra til å sette i gang politiske prosesser og praktiske prosjekter i sine områder. Disse menneskene, som selv er berørt av at regnskogen forsvinner, er for meg den største grunnen til å støtte Regnskogfondets innsamling. De representerer lokale krefter som gjennom samarbeidet med Norge får en gjennomslagskraft de ellers ikke ville fått.

GRUNN NR 2:

Uten at regnskogen kan reddes vil hundrevis av millioner av mennesker miste livsgrunnlaget sitt

Minst 260 millioner mennesker lever i regnskogen rundt omkring i verden. Enda flere lever i omgivelsene rundt skogen og benytter seg av ressurser som skogen kan tilby for sitt daglige liv. Mange steder er skogen truet av oppdyrking til forskjellige typer av jordbruk eller palmeoljeplantasjer, eller av skogbranner.

Mange mennesker er grunneiere i og omkring skogen og kan ønske å dyrke opp arealer for å produsere en avling for salg. For dem kan ikke skogen slik den ligger i dag gi samme mulighet for direkte inntekt på kort sikt. Andre arealer er tildelt selskaper som konsesjonsområder for plantasjedrift eller oppdyrking. Ofte er det overlapp mellom slike former for privat eierskap og lokale grupper som betrakter skogen som sitt tradisjonelle livsgrunnlag.

I mange land har prosjekter som Regnskogfondet støtter bidratt til at rettighetene blir klarere og at lokale grupper får en formell rettighet til sine arealer. Dette bidrar til å sikre deres livsgrunnlag. Det bidrar også til å redde skogen, da områder som er forvaltet av urbefolkning og lokale grupper viser seg å bli bevart bedre enn skog som ikke har slik lokal forvaltning.

GRUNN NR 3:

Uten å redde regnskogen vil vi ikke klare å stoppe klimaendringene

Regnskogen inneholder en stor mengde lagret karbon som er bygget opp over lang tid. Hvis regnskogen forsvinner vil karbon bli frigjort og bidra til klimaendringene. Mellom 10 og 15% av alle klimagassutslipp kommer fra avskoging. Uten at dette kan reduseres kraftig vil vi ikke kunne å målet om mindre enn to graders oppvarming på jordkloden. Skogen inneholder karbon i stammer og greiner, men også jordsmonnet inneholder mye karbon i en del typer skog. I regnskogen gjelder det spesielt områder med torvmyr som der er mye av for eksempel i Indonesia.

Her lagrer torven mange ganger så mye karbon som skogen. De store skogbrannene som herjer der nå bidrar til store klimautslipp, samtidig som det skaper store lokale og regionale forurensningsproblemer og helseproblemer. Kontroll med skogbranner er for tiden ett av de viktige tiltakene i Indonesia, og brannene har blitt en betydelig konflikt også mellom Indonesia og noen naboland.

I tillegg til de store bidragene til globale klimaendringer har skogen også en stor effekt for lokalt og regionalt klima. Dette er dokumentert i tidligere blogginnlegg. Avskoging fører til store endringer i nedbørsmønsteret for eksempel i Brasil, der store deler av de sørlige delene og kystområdene i lander er herjet av tørke. Dette er i betydelig grad forårsaket av avskoging i Amasonas.

GRUNN NR 4:

Uten å redde regnskogen vil vi miste verdens viktigste reservoar av planter og dyr

Regnskogen har et enormt mangfold av dyre- og plantearter. Mer enn halvparten av verdens arter lever her, selv om regnskogen bare dekker seks prosent av jordoverflaten. Ødeleggelse av regnskog fører til at mange arter forsvinner.

Vi har ikke oversikt over alle artene enda, og forskerne oppdager stadig nye. Indonesia og Brasil er landene med flest arter av blant annet pattedyr som er utryddingstruet, ifølge den internasjonale miljøvernorganisasjonen IUCN sin rødliste over truede arter. Vi kjenner ikke de fulle konsekvensene av at arter blir utryddet; det er det tap for naturmangfoldet, men det er også et tap av muligheter for menneskene.

En rekke arter fra regnskogen har stor betydning for forskning for eksempel på medisin. 70% av plantene som det amerikanske kreftforskningsinstituttet har identifisert som mulige medisiner mot kreft stammer fra regnskogen. Verdien av mulige medisiner fra disse planene er enorm, og våre muligheter til å sikre nye behandlingsmetoder avhenger av at skogen bevares.

Vi har derfor all grunn til å støtte denne TV-aksjonen, og min erfaring er at penger som Regnskogfondet bruker i sine prosjekter og gjennom sine partnere blir brukt effektivt for å redde regnskogen!

Skribent

Ivar T. Jørgensen (Foto: Sandra Aslaksen)
Ivar Jørgensen Fagdirektør for skog i avdeling for klima, energi, miljø og forskning

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!

  • Henrik Domino

    Jeg støtter alle de fire nevnte grunnene. Men synes allikevel at vektleggingen av dyre- og plantearter er for svak i innlegget til Jørgensen. Han skriver at «vi ikke helt kjenner til konsekvensen av at arter blir utryddet». Hallo – konsekvensen er jo åpenbar; de mister det alle viktigste for etvert individ – nemlig livet!! Og således viderfører Jørgensen nettopp det tankesettet som jeg mener er en av hovedårsaken til regnskogsrasering, nemlig mangel på respekt for dyre- og plantearters egenverdi – en egenverdi som burde være helt uavhengig av menneskelige verdimål. Vi snakker tross alt om et av verdens eldste økosystemer – jeg mener å huske at regnskogen på Borneo har vært omtrent uforandret i 60 millioner år – lenge lenge før vi mennesker og våre forfedre var påtenkt…
    Mvh Henrik Domino