• Stikkord

Poteten på Svalbard

Delegasjoner fra Peru og fra Costa Rica deponerte potetfrø ved Svalbard Globale frøhvelv torsdag den 27. august.

Delegasjonen fra Peru.
Delegasjonen fra Peru.

Urfolkrepresentanter fra Parque de la Papa (Potetpark) i Peru, Costa Ricas Landbruksminister, Aruas Cavallini, inkludert representanter fra CATIE (Tropical Agricultural Research and Higher Education Center), FAOs generalsekretær Jose Graziano da Silva, og statssekretær i LMD, Hanne Maren Blåfjelldal, var alle tilstede.

Poteten stammer fra Andesfjellene i Sør-Amerika. Gjennom århundrer har Andesbøndene avlet over 2000 varianter i alle fasonger, farger og størrelser. I tillegg finnes det dusinvis av ville slektninger av potet som strekker seg fra Uruguay til Arizona. Det er ikke en tilfeldighet at CGIAR instituttet The International Potato Centre (CIP) er basert i Peru. CIP huser  verdens største potetsamling og veileder og arbeider tett med Parque de la Papa (Potetparken). CIP arbeider for å bevare og gjeninnføre mangfoldet av poteter i samarbeid med lokale og regionale initiativ over hele verden.  Poteten er nå verdens tredje mest konsumerte matvare, og metter  mer enn en milliard mennesker hver dag. Denne bemerkelsesverdige rotfrukten, som har lavt fettinnhold, men er rik på protein, kalsium og vitamin C, er dyrket på alle kontinenter der folk bor.

Potetfrø som ble lagret på Svalbard denne uken, har sitt opphav i et  lokalsamfunn av Quechua-folket. Disse har opprettet en potetpark som dekker mer enn 12,000 ha og spenner over et område fra 3150 moh. til 5000 moh. Potetparken sikrer dyrking av hundrevis av tradisjonelle potetsorter og holder den lokale kunnskapen om sortene i hevd. Sortsmangfoldet har blitt til gjennom lokalbefolkningens aktive dyrking og foredling gjennom generasjoner. Poteter er avgjørende for global matforsyning, og verdenssamfunnet står i gjeld til lokale bønder og urfolk for potetmangfoldet vi alle nyter godt av i dag. Delegasjonen som skal deponere potetfrø fra potetens opprinnelsesland i det globale frøhvelvet, bidrar til en ekstra beskyttelse av det verdifulle genetiske potetmangfoldet, som vil kunne være avgjørende for framtidig matproduksjon.

Deling av plantegenetiske ressurser på tvers av landegrenser er tilrettelagt av Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Potetparken har fått støtte fra bl.a.  traktatens Benefit Sharing Fund  til å bringe tilbake virusfrie sorter fra den internasjonale potetgenbanken som de tidligere hadde sluttet å dyrke, men som på grunn av klimaendringer nå gir bedre avlinger.

Traktaten, som forvaltes av et sekretariat i FAO, gjennom et multilateralt system for tilgang og nyttedeling bidrar til å sikre at bønder og forskere har tilgang til et stort mangfold av frø og annen plantegenetisk materiale – og en rimelig andel av de fordeler som følge av noen nye varianter. Den genetiske informasjonen som finnes  i mange sorter og ville planter kan bidra til  utvikling av nye raskt voksende, høyproduktive avlinger – samt varianter som er mer motstandsdyktig mot varme, tørke, saltholdighet, skadedyr og sykdommer, alle kritiske egenskaper i en  verden som stadig blir varmere.

Med finansiering fra traktatens Benefit Sharing Fund, Global Crop Diversity Trust, og faglig støtte fra CGIARs Potet Institutt, CIP, har bønder involvert i Parque de la Papa lært å pollinere sine poteter og samle frø for lagring. Noen av frøene ble brukt til å utvikle nye varianter for å forbedre tilgang på mat i sine lokalsamfunn, mens andre ble lagret og sendt til Svalbard for dagens innskudd.

Skribent

Daniel Van Gilst
Daniel van Gilst Seniorrådgiver ved seksjon for landbruk og skog


Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!