• Debatt   
  • Publisert 24. juni 2015

Konflikt kan være konstruktivt

I den siste tiden har debatten mellom stat og sivilt samfunn blusset opp i Bistandsaktuelt.

Bistandsaktuelt har i en serie artikler pekt på hvordan norskstøttede organisasjoner er i konflikt med store utviklingsprosjekter. Det startet med en artikkel fra Guatemala, der urfolksorganisasjoner protesterer mot en sementfabrikk. Konflikten har eskalert til vold og drap og beskyldningene hagler fra begge sider. Debatten har gått også i Norge, i aviser, på nett og på Litteraturhuset. I den siste utgaven av Bistandsaktuelt hevder NIBR-forsker Henrik Wiig at Norge støtter de mest konfliktsøkende organisasjonene. Han hevder også at ved å protestere mot store utbyggingsprosjekter, er disse gruppene mot utvikling, som i intervjuet i Bistandsaktuelt virker ensbetydende med økonomisk utvikling. Vi mener Wiig tar feil på sentrale punkter.

Norsk støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner er en viktig del av norsk utviklingspolitikk, og et viktig supplement til stat-til-stat-støtten. Gjennom støtte til norske, internasjonale – og ikke minst lokale sivilsamfunnsorganisasjoner mottar fattige mennesker øyeblikkelig nødhjelp, utdanning, vann og i mange tilfeller skapes et talerør overfor myndigheter som ikke alltid vil – eller klarer å oppfylle enkelte menneskerettigheter.

Mer demokrati, mindre fattigdom

Norad som fagdirektorat trår likevel forsiktig når vi velger å støtte organisasjoner som er deltagere i en politisk situasjon. I tillegg til grundig gjennomgang av økonomi og korrupsjonsrutiner vurderer vi hvilke partnere norske organisasjoner samarbeider med, og hvordan de forholder seg til staten. I våre vurderinger snakker vi med ambassader, leser forskning og holder møter med organisasjonene som søker om støtte. Vi må hele tiden spørre oss: Hvordan vil den norske bistanden føre til mer demokratisering og mindre fattigdom, som er sentrale prinsipper for Norads støtte til sivilt samfunn?

Henrik Wiig fra NIBR hevder norske bistandsmidler går til lokale organisasjoner som velger en konfronterende linje ovenfor staten. Han etterlyser mer norsk støtte til organisasjoner som er villige til å samarbeide med staten. Det er imidlertid  slett ikke en selvfølge i de landene vi jobber, at staten vil det beste for alle minoriteter eller for miljøet. Det er snakk om stater som i mange tilfeller foretrekker å bevare skjeve maktstrukturer framfor å gjøre en innsats for å bekjempe diskriminering av de marginaliserte gruppene i samfunnet. I disse tilfellene er det særdeles viktig at det eksisterer et sterkt sivilt samfunn som er i stand til å holde myndighetene ansvarlig.

Ikke én stemme

Norad støtter både de konfronterende og de mer dialogvennlige organisasjonene. Sivilsamfunn opererer sjelden med én stemme og kan både samarbeide med ansvarlige myndigheter og rope ut når de samme myndighetene bryter menneskerettighetene eller undertrykker viktige stemmer. De kan også protestere mot udemokratisk utvikling, og fremme mer inkluderende utvikling for alle delene av befolkningen. Den økonomiske utviklingen vi alle er opptatt av, må komme befolkningen til gode, og her spiller sivilsamfunnet en svært viktig rolle i å sørge for en mer rettferdig fordeling. På den måten styrker sivilsamfunn demokratiet – og bekjemper fattigdom på en konstruktiv måte.

Stikkord

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!