• Stikkord

Først resultater, så penger

I flere norske bistandsprosjekter gir vi bonuser til helsearbeidere i utviklingsland for at de skal gjøre en ekstra innsats for mødre og barn. Vi har lovet å betale regjeringene i Brasil og Guyana flere milliarder kroner dersom de reduserer klimautslippene.

I Burundi jobber GAVI målrettet med å vaksinere barn. Tre dager i uken kommer mødre med sin barn til vaksinasjonsenteret I Rumonge. GAVI reiser også ut til mødre som ikke har muligheten til å komme til senteret. Mange av mødrene er analfabeter. De kommer gjenntatte ganger selv om en vaksine som barna allerede har fått blir delt ut. Helsebøker som viser hvilke vaksiner barna har fått sjekkes derfor nøye. Kirken har også en viktig funksjon for å informere om når «out-reach» gruppen kommer til områdene. I Rumonge blir mange forskjellige vaksiner gitt til barna. Bl. a Pentevalent 1, 2 og 3, PCV13, Polio, BCG og VAR. På verdensbasis har GAVI bidratt til vaksinering av mer enn 370 mill. barn. Judtih Niyomwungere jobber på spreng for å vaksinere alle barna som har kommet for å få vaksine på helsesenteret i Rumonge.

Et møte med to kvinner på en helseklinikk gjorde stort inntrykk da jeg besøkte Tanzania i 2007. Etter at jeg senere ble mor selv, har jeg tenkt mye på disse kvinnene. Den ene kvinnen hadde nettopp født på klinikken. Den andre hadde med barnebarnet sitt som datteren nettopp hadde født hjemme. På en måte representerte disse kvinnene Tanzania i miniatyr. I Tanzania føder ca halvparten av kvinnene hjemme. Som oftest går det bra, men dessverre ikke alltid. I 2013 døde 410 av 100 000 kvinner i forbindelse med fødsel. Det er hundre ganger større dødelighet enn i Norge. I følge Verdens helseorganisasjon skjer de fleste mødredødsfall rett etter fødsel og det er enighet om at det er mulig å redusere antallet dersom man klarer å få flere kvinner til å føde på gode helseklinikker med bistand fra kvalifisert helsepersonale. Men hvordan kan vi få til det?

Helse og miljø

Den gangen visste vi at mange helsearbeidere hadde lav motivasjon, og det var foreslått å tilby helsearbeidere bonus for å finne på gode strategier for å få kvinner til å føde på klinikkene. I 2007 lanserte Norge et fond i Verdensbanken som skulle prøve ut slike ordninger. Vi kaller dette resultatbasert finansiering. Disse retter seg mot individer og organisasjoner, for eksempel helseklinikker.

Men det er ikke bare innenfor helse Norge prøver ut slike ordninger, og det er ikke bare individer og organisasjoner som skal fristes av «bonus». Norge har også lovet å betale regjeringer for reduserte klimagassutslipp. Vi betaler ikke direkte for reduksjon av utslippene, men for reduksjon i hogst av regnskog, og så beregner man hvor stor reduksjon dette gir. Et annet navn for denne typen finansiering er resultatbasert bistand. Innenfor det norske Klima- og skoginitiativet har regjeringen i Brasil fått 5.45 milliarder norske kroner, og regjeringen i Guyana har fått nesten en milliard norske kroner for en reduksjon i klimautslipp.

Gir resultatbasert finansering bedre helse og miljø?

Selv om ordene resultatbasert finansiering (RBF) lett gjør at man tenker på penger, så handler ikke dette først og fremst om penger, men om denne typen bistand gir bedre helse og miljø. I to nye studier som Evalueringsavdelingen har bestilt, finner Johan Helland og Ottar Mæstad fra Chr. Michelsens Institutt at vi faktisk ikke vet så mye om effektene av denne typen finansiering.

Norge har satset tungt på evaluering og forskning av den norske helsesatsingen, men det er ikke så mange av disse evalueringene som er klare enda. De som er, viser at denne typen bistand noen ganger virker og andre ganger ikke. Det ser ut som om små endringer i prosjekter gir ulike resultater og foreløpig vet vi ikke nok om hvorfor. For klima og skogsatsningen så vet vi med stor sikkerhet at vi har hatt en reduksjon i avskoging, men vi vet ikke om dette skyldes resultatbasert bistand. Noen studier tyder også på at resultatbasert finansiering kan ha negative effekter.

Bør vi bruke det andre steder?

Selv om vi ikke vet så mye om resultatene av denne typen bistand, har regjeringen sagt i Stortingsmeldingen «Utdanning for utvikling» at vi også skal benytte resultatbasert finansering innenfor utdanning. Det er mulig dette er en god ide, men vi foreslår at dette vurderes og debatteres grundig først. Det kan hende resultatbasert finansiering virker, men det er neppe noen mirakelmedisin og beslutningstakere bør vurdere ulike bistandsformer opp mot hverandre før man bestemmer seg.


Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!