2015 er kvinnenes år i Afrika.

Den Afrikanske Unionen (AU) har erklært 2015 for Afrikas kvinneår - nærmere bestemt året for «Kvinners myndiggjøring og utvikling». Kvinneåret ble vedtatt av de 54 medlemslandene i AU under toppmøte i januar i år. Styrking av afrikanske kvinners rettigheter må til for å nå målene i Agenda 2063. Hva er så Agenda 2063?

Valgkø i Mosambik 2014
Valgkø i Mosambik 2014

«Agenda 2063 – Det Afrika vi ønsker» er en visjon som inneholder AUs ambisjoner for de neste 50 årene. Afrikanske land oppfordres til å følge opp den Pan-Afrikanske visjonen som la grunnlaget for opprettelsen av Organisasjonen av Afrikansk Enhet (OAU) i 1963.  Afrikanere skal arbeide for et integrert, velstående og fredelig Afrika –  hvor utviklingen drives fram av egne borgere – et Afrika som representerer en dynamisk kraft på den globale arenaen.  Det mangler ikke på store ord og ambisjoner i Agenda 2063.

Pan Afrikanismen frigjorde ikke kvinnen

«Pan Afrikanismen var folks kollektive svar på år med kolonialisme, rasisme og slaveri. Det var et svar på hundreår med undertrykkelse» sier professor Amina Mama fra Nigeria. «Vi kjempet politisk for å frigjøre Afrika, nå kjemper vi politisk for styrking av kvinners rettigheter og likestilling. Vi kjemper for at kvinner skal bli del av –  og dra nytte av den sosiale og økonomiske utviklingen i Afrika», sier Assetou Koite, president av Pan African Women’s Organisation (PAWO).

Det er en sentral ambisjon i Agenda 2063 at kvinner og ungdom skal få frigjort sitt potensial. Kvinner skal få sin rettmessige rolle på alle områder av livet. Kvinner skal ha like politiske, sosiale og økonomiske rettigheter som menn. De skal ha rett til å eie og arve eiendom, signere kontrakter og styre bedrifter. Kvinner på landsbygda skal ha tilgang til produktive eiendeler, som land, kreditt, innsatsfaktorer og finansiell servise.  Vold og diskriminering mot kvinner og jenter skal bekjempes, og jenter og kvinner skal kunne nyte sine menneskerettigheter på lik linje med menn. Skadelige sosiale og kulturelle praksiser, som omskjæring og barneekteskap, skal utryddes.  Videre, nevner Agenda 2063 kvinner og jenters tilgang til utdanning og helse.  Ambisjonen er at det innen 2063 vil være full likestilling mellom kvinner og menn, og omlag 50 prosent av de folkevalgte skal være kvinner.

Stor politisk vilje

Dr. Zuma som leder AU kommisjonen har en tungt lass å dra når hun skal fremme kvinners rettigheter og likestilling i Afrika. I løpet av årene er det utviklet mye politikk og deklarasjoner for kvinners rettigheter og likestilling i AU.  AU har en egen politikk, en deklarasjon fra 2004- den såkalte «Solemns deklarasjonen»  . The African Women’s Decade 2013  er et annet initiativ.  Malabo resolusjonen fra 2014 som foreslår diverse tiltak for kvinner innen jordbruk, Beijing etc – det mangler ikke på overordnet diskusjoner, policy og deklarasjoner.

De siste tiårene har mange afrikanske land vedtatt progressive grunnlover som gir kvinner like rettigheter som menn på de fleste områder og afrikanske land har utarbeidet nasjonale handlingsplaner på kvinners rettigheter og likestilling. Men, progressive grunnlover og overordnet politikk har fått mindre konsekvenser for nasjonale utviklingsplaner og budsjetter.

Likestillingsdepartementer skal spille en sentral rolle i å påvirke sektorplaner og budsjettfordeling i det enkelte land. I rapportering i forbindelse med Beijing+20 går det igjen fra de fleste afrikanske landene at likestillingsdepartementene har for lave budsjett, for lav status og kapasitet. Likestillingsdepartementene mangler ofte egne budsjettseksjoner og har liten innflytelse over andre sektor-departementer. Likestillingsdepartementene har ofte så lite budsjett at det er ingenting å arbeide med – det meste går til å dekke lønninger.

Det haster

Foto: Bodil Maal

Foto: Bodil Maal

Når en analyserer situasjonen i afrikanske land finner en derfor store forskjeller mellom kvinner og menn innenfor mange viktige sektorer. Kvinner har mindre påvirkning på beslutninger, politikk og fordeling av makt, økonomi, handel, landbruk, landbruksøkonomi, innenlandsk energi, helse og freds-forhandlinger etc.

Kvinners manglende rett til eiendom og landbruksjord blir understreket som en utfordring i AUs Agenda 2063.  Kvinner utgjør majoriteten av småbrukere i Afrika. De produserer nær 80 prosent av maten som spises lokalt, bearbeider 100 prosent av basis-maten, står for 80 prosent av oppbevaring og frakt av matvarer fra åker til landsby, 90 prosent av hakking og luking, 60 prosent av høsting av avlinger og salg i markedet. Til tross for den sentrale rollen i jordbruket blir de neglisjert i landbruksplaner.  Studier på tvers av Afrika viser at kvinners rett til å eie, bruke og kontrollere land er svært begrenset. Bare 15% av «landholders» er kvinner og jordstykkene deres er som regel betydelig mindre enn menns.  Usikker tilgang på jord gir kvinner problemer med å få kreditt, bli medlem av kooperativer, kontraktdyrking mm . Innen 2050 må matproduksjonen, ifølge FAO økes med 70 prosent. Som følge av klimaendringer og befolkningsøkningen i Afrika, står kontinentet overfor store utfordringer. Agenda 2063 løfter fram kvinner i landbruket, men det er ikke nok med bare overordnet policy – politikken må gjennomføres!

Norge underskrev nylig en MoU med AU hvor Afrikas Agenda 2063 er det felles referansepunktet for partnerne.

 

Skribent

Bodil Maal
Bodil Maal Seniorrådgiver, avdeling for klima, energi og miljø.

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!