Ja takk, begge deler!

I A-magasinet fra forrige fredag skildrer journalist Ole Mathismoen hverdagen til et lite, tradisjonelt samfunn i Peru. Der betaler folk en høy miljø- og helsemessig pris for oljeutvinningen i nærområdet. Økonomisk utvikling og bevaring av skogsområder og urfolks rettigheter trenger ikke være motsetninger. Det norske klima- og skoginitiativet viser at begge deler kan være mulig.

Barn i skolegård, Indonesia
Barn i skolegård, Indonesia

Rettigheter = god bistand

Det norske regnskogsinitiativet har støttet organisasjoner som jobber med lokal skogbefolkning i flere år, og mange rapporterer viktige framskritt. I høst kunngjorde Klima- og Miljøminister Tine Sundtoft at 100 millioner dollar er øremerket sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med å sikre urfolk og andre skogavhengige folks rettigheter og interesser. Det er tre grunner til at dette kan være god bistand:

For det første vil støtten kunne bidra til sentrale menneskerettigheter, og særlig de som nevnes i FNs Urfolksdeklarasjon. Urfolk har rett til sine områder, territorier og ressurser, og de har rett til å delta i beslutningsprosesser om saker som vil kunne berøre deres livsgrunnlag. Disse rettighetene er spesielt viktige siden mange urfolk har blitt fratatt sine landområder og undertrykt i århundrer. Norge har støttet et kvinnenettverket REFACOF i Kamerun, som har spilt en nøkkelrolle i den nasjonale REDD-plattformen. De bidro til at landets REDD-strategi nå inneholder prinsippet om fritt, informert forhåndssamtykke for lokalbefolkningen, og har et tydelig definert kjønnsaspekt, som det første landet i det sentrale Afrika.

For det andre kan støtte til urfolk og andre skogavhengige folk ha flere utviklingsfordeler. Det kan være at lokalsamfunn tilpasser seg enklere til klimaendringer, bevare biodiversitet og sikre alternative inntektskilder. Eksempelvis har The Nature Conservancy bidratt til å øke inntekt fra avskogingsfrie produkter i lokalsamfunn i Indonesia. Med støtte fra Norge, etablerte tre grupper av småbrukere en gummiplantasje med utstyr, frømateriale og odlede småtrær gitt av prosjektet. Én av gruppene, i landsbyen Sidobangen, har tjent 13.000 dollar som har blitt reinvestert i den lokale planteskolen.

For det tredje viser omfattende analyser at avskoging stort sett er lavere i områder hvor urfolk har rettigheter, og myndighetene beskytter disse rettighetene. Stjerneeksempelet er fra Brasil hvor avskogingsraten var 11 ganger lavere i urfolksområder med sterk statlig vern enn i andre områder. Også i Peru har vi sett at framskritt på dette området. AIDESEP, en viktig og stor urfolksorganisasjon, jobber for å beskytte urfolk som lever i frivillig isolasjon fra omverdenen. De bidro til at myndighetene etablerte fem nye reservater for de isolerte urfolkene i 2013. I en regnskogsbevaringskontekst er det særlig nødvendig å inkludere de som faktisk lever i og av skogen, for å sikre langsiktig regnskogsbevaring.

Tøff kamp å redde skogen

Selv om urfolk og andre skogavhengige folk ofte regnes som de beste skogvokterne, er det ikke selvsagt at alle velger å bevare skogen framfor muligheten til å tjene penger på palmeoljeplantasjer eller oljeutvinning. Urfolk er blant verdens fattigste, og mange vil selvsagt ønske økonomisk vekst. Urfolk og andre skogavhengige folk er dessuten ingen homogen gruppe med identiske interesser. Eksempelet fra Mathismoens artikkel illustrerer interessemangfoldet. Sjefen i achur-indianerstammen forviste broren sin fra stammens territorium fordi han hadde latt seg friste til å møte et oljeselskap. Det kan være sterke økonomiske insentiver i å hugge skogen, både hos små urfolkssamfunn og blant store selskaper. Derfor er det viktig at Norge styrker de kreftene som kjemper for en langsiktig og bærekraftig utvikling – uten å ødelegge regnskogen.

Skribent

Frida Skjæraasen
Frida Skjæraasen Rådgiver i Avdeling for sivilt samfunn

Stikkord

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!

  • ebe

    Jeg tror det er forskjell på økonomisk vekst og økonomisk bærekraft. Det første vil ikke kunne kombineres med skogbevaring. Det siste vil egentlig gå av seg selv så lenge økonomien er lokal og fundert på økologien, men det er ikke slik vi har til vane å definere økonomisk vekst.