Gjenreising av ødelagt skog = grønn vekst

Gjenoppbygging av ødelagt skog er kommet tydelig på agendaen. På Klimatoppmøtet til FNs generalsekretær 23.9 var dette et av temaene som ble løftet fram. Norge har sammen med mange land, organisasjoner og en rekke private selskaper lovet å bidra til dette. Dette er en spennende utvidelse av engasjementet for verdens skoger. Etter min mening bør det legges stor vekt på private investorers rolle i dette.

Skilt med tekst: best time to plant a tree

Hvor mye skog er forsvunnet, og hvor mye kan gjenreises?

Før jordbruket ble oppfunnet for ti tusen år siden dekket skogene omtrent halvparten av jordas landareal. Gjennom oppdyrking og gjennom bygging av byer, veier og industriarealer har omtrent halvparten av skogen forsvunnet eller blitt kraftig desimert siden jordbruket ble oppfunnet, med et betydelig taktskifte i avskogingen de siste tiårene. Det anslås i dag at det finnes 20 millioner kvadratkilometer med areal som tidligere har vært skog, hvor det er mulig å etablere skog på nytt. Dette er det dobbelte av Kinas landareal, eller seksti ganger Norges landareal.

Hva er The Bonn Challenge?

Et globalt initiativ kalt The Bonn Challenge har nå tatt mål av seg til å re-etablere 1,5 millioner kvadratkilometer – eller ca. fem ganger Norges landareal – innen 2020. Bak initiativet står The Global Partnership on Forest Landscape Restoration (GPFLR) som er et samarbeid mellom en rekke internasjonale organisasjoner og land. UN-REDD, som er REDD+ satsingen til tre FN organisasjoner, stiller seg tungt bak dette initiativet. En del tiltak er allerede igangsatt, og man regner med at en tredjedel av målet på 1,5 millioner kvadratkilometer kan nås gjennom allerede vedtatte tiltak. Erklæringen om skog som kom ut av toppmøtet i New York 23.9 inneholder disse målsettingene, og legger også på en målsetting om videreføring av dette med ytterligere 2 millioner kvadratkilometer innen 2030.

Hvorfor er det lurt å gjenreise ødelagt skog?

Skogen bidrar med produkter som menneskene er helt avhengige av til blant annet energi, konstruksjon av hus, til papirproduksjon og en rekke andre produkter, samt mat og medisiner. Disse er svært viktige for økonomien i mange land. Skogen bidrar til å stabilisere jordsmonnet og hindre erosjon, og til å sikre rent vann. Skogene skaper i tillegg leveområder for dyr og planter og er dermed avgjørende for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Dessuten binder skogen store mengder karbon, noe som bidrar til å dempe klimaendringene. Etablering av ny skog kan også være et virkemiddel som bidrar til å sikre gjenværende naturskog.

Kan det bli konflikter av dette?

Arealer som har vært uten skog over lengre tid er i mange tilfeller tatt i bruk av andre, blant annet til beite for kveg. For å lykkes med en storstilt satsing på reetablering av skog er det avgjørende å kartlegge bruken av arealene og å samarbeide med folk som bor i og i nærheten av skogområdene. Det er viktig å identifisere arealer som egner seg for skog og hvor lokalsamfunnene i nærheten har interesse av økt skogdekke. Det vil også være viktig at lokalsamfunn får rettigheter til arealer de bruker, og at gjenreising av skog gjennom andre aktører ikke kommer i konflikt med disse.

Det er utviklet flere metoder og hjelpemidler for å identifisere arealer som egner seg for reetablering av skog. World Resources Institute lanserte i mai 2014 et interaktivt kart som kan bidra til slik planlegging. Det er også utarbeidet en guide for identifisering av egnede arealer på nasjonalt nivå. En storstilt satsing uten god planlegging og uten godt samarbeid med lokalbefolkningen kan lett føre til konflikter. Det må settes av betydelige arealer som skal forvaltes direkte av lokalsamfunnene. De som planter og driver skog må ha kompetanse om bærekraftig bruk.

Kan privat sektor spille en rolle i dette?

Kostnadene ved å reetablere ødelagt skog er betydelige, og det vil være umulig å skaffe tilstrekkelige midler til dette med mindre man oppmuntrer private investorer til å delta. Mange land med potensiale for skogplanting har sett en kraftig framvekst av større og mindre private investorer som er interessert i å etablere ny skog. Hvis forholdene blir lagt til rette for det, vil disse kunne bidra til å nå målene for re-etablering av skog.

Det som er spesielt interessant med privat sektors rolle i denne nysatsingen er at investering i skog ofte er lønnsomt i seg selv, og man er ikke avhengig av klimafinansiering for å få det i gang. Mange har vært skeptiske til privat sektors rolle i skogsektoren, men jeg tror de her kan være en viktig del av løsningen. Det er viktig at både lokale, nasjonale og internasjonale interessenter gis betingelser som gjør det mulig å tjene penger på sine investeringer i skog. Norge har lenge støttet et program i Uganda som gir private aktører delvis refusjon for kostnadene ved etablering av ny skog. Dette har bidratt kraftig til økt planting av ny skog.

Skog som er drevet kommersielt – men på en bærekraftig måte – bidrar også med karbonbinding og økosystemtjenester. Ordninger som sikrer tilgang til kapital for de mindre og mellomstore aktørene vil kunne øke tempoet i satsingen for gjenreising av skog, og her har Norge etablerte virkemidler som kan brukes, blant annet gjennom tilskuddordninger for privat sektor. Samtidig er det viktig at myndighetene i landene hvor det skal plantes skog gir tydelige rammebetingelser som blant annet miljøkrav, krav til bærekraftig forvaltning og hensyn til lokalbefolkning.

Det er fullt mulig å ha lønnsomme investeringer i skog samtidig som miljøhensyn og lokale interesser ivaretas. Her ligger det en mulighet til å bidra både til grønn, inkluderende økonomisk vekst og til å bidra til å løse klimautfordringene.

 

 

Skribent

Ivar T. Jørgensen (Foto: Sandra Aslaksen)
Ivar Jørgensen Fagdirektør for skog i avdeling for klima, energi, miljø og forskning

Stikkord

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!