• Helse   
  • Publisert 12. august 2014

Ung og lykkelig? Ungdommers psykiske helse er utsatt verden over

Estimater viser at rundt 20 prosent av verdens ungdom har en psykisk lidelse. Selvmord er den vanligste dødsårsaken blant unge jenter i alderen 15-19 år og den tredje vanligste dødsårsaken blant ungdom i alderen 10-19 år. 85 prosent av verdens ungdom bor i lavinntektsland.

I dag det den internasjonale dagen for ungdom, og FN lanserer rapporten «Mental Health Matters: Social Inclusion of Youth with Mental Health Conditions». Det er i år 15 år siden FN vedtok å etablere denne markeringen, for å øke kunnskap og bevissthet rundt saker som påvirker ungdoms hverdag omkring i verden.

Årets tema er viktig. Psykiske lidelser, depresjoner og selvmord blant ungdom er en utfordring, som vi også kjenner igjen fra en norsk kontekst.

Globalt er depresjoner den største årsaken til sykdom og nedsatt funksjonsevne. Selvmord er den vanligste årsaken til dødsfall blant unge jenter i alderen 15-19 år og den tredje vanligste dødsårsaken blant ungdom i alderen 10-19 år.

Ingen helse uten psykisk helse – Befolkningens psykiske helse er blant de minst systematisk utnyttede ressursene med det største utviklingspotensialet i mange lavinntektsland.

En sårbar alder

Det er spesielt viktig å forebygge psykiske lidelser i ung alder. God psykisk helse er viktig for unges utvikling og evnene til å mestre utfordringer som man møter senere i livet. Ungdoms adferd danner grunnlaget for deres videre utvikling og fremtidige helsesituasjon. Samtidig vet vi også at overgangen fra barn til voksen er en periode hvor mennesker er ekstra sårbare for å utvikle psykiske lidelser. Dette er en perioden som preges av identitetsforming og relasjonsbygging. Studier viser at halvparten av dem som utvikler psykiske problemer får de første symptomene før fylte 24 år.

Hva er konsekvensene?

Psykiske lidelser har store negative implikasjoner for ungdoms utvikling, livskvalitet og evne til å delta aktivt i samfunnet. De bidrar blant annet til lav selvtillit, dårligere akademiske prestasjoner, manglende evne til sosial samhandling og problemer med å utvikle sosiale relasjoner, noe som også har store konsekvenser for deres framtidsutsikter med tanke på jobbmuligheter, sannsynlighet for fattigdom og evne til å funger normalt i samfunnet. Psykiske lidelser har dermed store sosiale og økonomiske konsekvenser for både individets integrering i samfunnet og den øvrige samfunnsutviklingen.

Hvem er mest utsatt?

Psykiske plager og lidelser er en global utfordring. Generelle faktorer som svekker ungdoms psykiske helse inkluderer kronisk sykdom, samt foreldre og foresattes fysiske og psykiske helse. Vi vet at mors helse er en viktig faktor for barn og unges helsesituasjon, og at ungdom som er utsatte for traumatiske opplevelser, som tap av foreldre, fysisk og psykisk misbruk og hjemløshet, har større sannsynlighet for å utvikle psykiske lidelser.

Den nylanserte FN rapporten, “Mental Health Matters: Social Inclusion of Youth with Mental Health Conditions», peker på at ungdom i post-konflikt eller krisesituasjoner er mer utsatte for å utvikle psykiske lidelser. Dette kan også ses i sammenheng med at ungdom i disse situasjonene også ofte vil ha opplevd traumatiske opplevelser.

Andre sosiale forhold som kan bidra til svekket psykisk helse inkluderer blant annet dårlig ernæring, fattigdom, svake utdanningssystemer, arbeidsledighet, rusmisbruk, mobbing, sosial utstøting og vennskap/familiebånd.

Psykiske lidelser er en av de mest tabubelagte og stigmatiserte sykdomsgruppene.

Behov for mer kunnskap og bedre behandlingstilbud

Psykiske lidelser er en av de mest tabubelagte og stigmatiserte sykdomsgruppene – en stor utfordring er derfor å sikre anerkjennelse av psykiske lidelser og økt kunnskap om psykiske lidelser hos beslutningstakere, helsepersonell, lokalsamfunn, lærere og i familiære relasjoner.

Det er også behov for å sikre en mye bedre tilgang til behandlingstilbud. WHO rapporten «Mental Health and Development (2010)» slår fast at mennesker med psykiske lidelser blir oversett som mål for utviklingsprogrammer. Estimater viser at det i lav- og mellominntekstland er kun 25 prosent dekning av behandlingsbehovet. Selv om vi i høyinntekstland ser en høyere dekningsgrad av behandlingstilbud, finner vi også her store mangler i behandlingstilbud.

For ungdommer det viktig å utvikle en politikk og et tjenestetilbud som er tilpasset denne gruppens særskilte behov. Eksempler er etableringen av ungdomsvennlige helsetjenester, integrering av psykiske helsetjenester i andre programmer som retter seg mot mor, utdanningssystemer, lokalsamfunn og andre sentrale arenaer for ungdoms sosiale utvikling. Vi trenger også bedre og mer data og forskning om hva som virker, spesielt i lav- og mellominntektsland.

En positiv utvikling…

er at mye har blitt gjort for å løfte psykisk helse på den internasjonale agendaen i løpet av de siste årene. I 2013 utviklet Verdens Helseorganisasjon en global handlingsplan for psykisk helse som har som målsetting å fremme psykisk velvære, forebygge psykiske lidelser, sikre tilgang til behandling og omsorg, styrke rehabilitering, fremme menneskerettigheter og redusere dødelighet, sykelighet og funksjonshemming for mennesker med psykiske lidelser. Vi har også sett en kraftig økning i vestlige lands investering i global psykisk helse, som i stor grad har vært rettet mot lavinntektsland.

Psykisk helse, fattigdom og utvikling

God psykisk helse er en viktig økonomisk og sosial ressurs for individer, lokalsamfunn og nasjoner. For at vi skal lykkes med å redusere denne globale sykdomsbyrden, vil det være viktig å få knyttet psykisk helse til de internasjonale bærekraftsmålene som nå fremforhandles av det internasjonale samfunnet. Dette gjelder spesielt fordi den psykiske helsen til verdens befolkning er av avgjørende betydning – både som middel og mål – for den globale utviklingen. Sammenhengen mellom befolkningens psykiske helse og fattigdom og utvikling er gryende (Globale helseutfordringer. Psykisk helse som global utfordring, Norad 2014).

Skribent

Anne May Andersen
Anne May Andersen Rådgiver - Seksjon for Helse

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!