Kan du være hivsmittet?

På verdensbasis lever anslagsvis 35 millioner mennesker med hivviruset i kroppen. 19 millioner vet det ikke.

Dermed kan de heller ikke nyttiggjøre seg behandling og andre muligheter til å både ta vare på sin egen helse, forebygge sykdommer, og forebygge videre smitte.

Det siste er viktig ettersom forskning nå viser at når behandling blir tatt riktig, reduseres virusmengden i blodet til nesten null. Smittsomheten reduseres tilsvarende. I tillegg til å forlenge liv og forbedre livskvalitet, har behandling derfor blitt et viktig verktøy for forebygging.

Testing

Inngangen til behandling og støtte er testing. På den globale aidskonferansen i Melbourne 20.-25. juli 2014 diskuterte både forskere og aktivister: Hvorfor er det fortsatt 19 millioner mennesker som har hiv og som ikke vet at de er smittet?

Svarene er forbausende like om man stiller spørsmålet i Vest-Europa eller det sørlige Afrika. Og det er tydelig av det ikke er ett svar, men at bildet er sammensatt – slik at det eller ikke finnes ett enkelt tiltak som vil ordne opp. Det er tydelig at både tilbud av og etterspørsel etter testing må økes.

 Sammensatte årsaker

Noen av svarene som kom frem på konferansen var:

Stigma: Den viktigste årsaken til å ikke teste seg, er stigmaet som fortsatt knytter seg til en hivdiagnose. Hiv smitter gjennom blod og sex. «Alle» vet at hiv smitter gjennom allerede stigmatisert atferd som kjøp og salg av seksuelle tjenester, deling av sprøyter, gjennom sex mellom menn, og utroskap.

Dette gjør at enkelte tror at testing ikke er relevant for dem, eller de unngår testing av frykt for å få bekreftet en så stigmatisert diagnose. Det oppleves enklere å ikke vite.

Kriminalisering: Lovverk som kriminaliserer det å utsette andre for hivsmitte, eller atferd som knyttes til sårbarhet for hivsmitte (som menn som har sex med menn, kommersiell sex) skremmer folk fra testing. Frykt for å bli avslørt og eventuelt straffeforfulgt er sterkere enn ønsket om testing og oppfølging.

Dette betyr at disse ikke får tilgang til behandling som ville gjort at de ble nærmest virusfri og holder seg friske. Data lagt frem på konferansen viste at kun en liten andel homofile og andre menn som har sex med menn, og en endra lavere andel injiserende narkotikabrukere, oppsøker hivtesting.

Sex mellom personer av samme kjønn er kriminalisert i over 78 land i verden, og flere land, blant annet India, Nigeria og Uganda, har strammet inn denne lovgivningen det siste året. Dette skaper en ekstra barriere mot testing. Uganda tar dette et skritt lenger ved å åpne for tvangstesting for hiv i den nye anti-homofililoven.

Manglende tilgjengelighet: Testing har heller ikke vært like lett tilgjengelig. I land med dårlig utbygd helsesystem er det ofte problemer med å få til jevn tilførsel av nødvendige legemidler og annet utstyr til klinikker og sykehus. Dette gjelder også for hivtester.

Det har også vært et problem at analyse av tester har krevd ganske avanserte laboratorier, slik at blodprøver må sendes langt avgårde, til hovedstaden eller enda lenger, for analyse.

Kjønn – kvinner: For å teste seg, må man oppsøke et helsetilbud. De aller fleste kvinner kommer i kontakt med helsetjenester i forbindelse med graviditet og oppfølging av denne. Dette er en viktig inngang til testing, også fordi at en gjennom behandling kan redusere risiko for smitte fra mor til barn til under 1 prosent.

Tester tilbys nå rutinemessig under svangerskapskontroll, slik at mange kvinner blir fanget opp på denne måten. Samtidig viser det seg at mange av disse dropper medisinene på sikt.

Kjønn – menn: Over hele verden er mønsteret at menn sjeldnere oppsøker helsetilbud. For å få flere menn til å teste seg er det forsøkt å trekke dem inn i forbindelse med konas/partnerens svangerskapskontroll, og en del blir testet på denne måten.

Det er også opprettet egne testsentre med biljard og andre fritidstilbud for lastebilsjåfører og andre mobile menn, for eksempel i Mosambik og Djibouti. Selv om slike tiltak har ført til at flere tester seg, er det å nå menn med hivtesting fortsatt en utfordring.

Ungdom: En annen gruppe som ikke tester seg er ungdom. I store deler av verden må unge under myndighetsalder (oftest 18 år) ha foreldrenes samtykke for å oppsøke helsetjenester. Fordi mange unge kvier seg for å forklare sine foreldre hvorfor de ønsker en hivtest, er det mange unge som ikke får testet seg.

Kunnskapen om hiv er også svært lav blant ungdom. For eksempel viser tall fra FNs aidsprogram UNAIDS at bare en fjerdedel av unge kvinner i Afrika sør for Sahara har riktig kunnskap om hvordan hiv smitter og ikke smitter.

Ingen enkle løsninger

Ut fra den korte gjennomgangen over, er det tydelig at det ikke finnes en enkelt løsning på dette. Forskerne og praktikerne har vist at det er behov for flere forskjellige tiltak som til sammen både øker etterspørselen og tilbudet av testing.

Noen tiltak som kom frem under konferansen var:

Endring i lovverk og reduksjon av stigma: FNs aidsprogram UNAIDS anbefaler avkriminalisering av hivsmitte og atferd som innebærer risiko for smitte, som sex mellom menn og kommersiell sex.

Åpning for at unge kan teste seg uten foreldrenes samtykke, og reduksjon av stigma gjennom «normalisering» av hiv, for eksempel gjennom at tradisjonelle ledere oppfordrer til testing vil også senke terskelen for testing.

Forskningen gir ingen indikasjoner på at kriminalisering av hverken smitte eller enkelte former for seksuell atferd virker smitteforebyggende, men at dette tvert imot skremmer fra å oppsøke tjenester som testing og rådgivning.

Frivillighet og rådgivning: Samtidig som helsepersonell skal kunne tilby hivtest der det er relevant, er det fortsatt viktig at hivtester skal være frivillig, og skje sammen med god rådgivning.

Dette er ikke bare viktig ut fra et rettighetsperspektiv, men også for riktig oppfølging. For eksempel ser man nå at kvinner som begynner på behandling i forbindelse med graviditet, kan være dårlige til å ta medisinene etter at barnet er født.

Forskere har funnet at dette ofte har sammenheng med dårlig rådgivning og at kvinnene har følt seg presset til å ta en behandling de ikke helt forstår, og derfor heller ikke er motivert til å fortsette etter fødselen. Rykter om dårlig behandling kan skremme andre fra testing.

Enklere og billigere tester der folk er: Norge, sammen med andre givere, FN-organisasjoner, sivilsamfunn og landene det gjelder har gått sammen om å støtte forskning på enklere tester som gir svar med en gang, og som er billige og kan gjøres lett tilgjengelige. At testen er der når noen ber om det, slik at de ikke må komme igjen senere for å teste seg, øker testaktiviteten.

Å tilby test gjennom hjemmebesøk har vist seg å øke andelen menn som tester seg, blant annet i Uganda. Hjemmetester som utføres på egen hånd er allerede tilgjengelig på det åpne markedet. Verdens helseorganisasjon (WHO) har funnet at de foreløpige erfaringene er at slik hjemmetesting kan være et viktig supplement til andre test-tilbud. Det norskstøttete initiativet UNITAID har innvilget støtte til et større prosjekter for å gjøre hjemmetester tilgjengelige i det sørlige Afrika.

Alle skal med

Michel Sidibè, generalsekretær i FNs aidsorganisasjon UNAIDS, sier at det viktige i arbeidet med hiv og aids nå er alle skal med: «no one left behind». Det betyr økt innsats for marginaliserte grupper som injiserende narkotikabrukere, menn som har sex med menn – og mennesker som er i forhold.

I flere afrikanske land, og også i Norge, viser tallene at ektefellen er en viktig smittekilde. Det gjelder både kvinner og menn. For å nå ut til alle som trenger med testing og oppfølging, er det derfor viktig at hiv ikke anses som et virus som bare rammer «alle andre», samtidig som tiltak må kunne nå marginaliserte og utsatte grupper.

En viktig erfaring fra arbeidet med hiv, og som også brer seg til andre diagnosegrupper, er at tiltak blir bedre når de det gjelder selv får delta i beslutninger om både tiltak og politikk.

Se mer:


Moren til lille Musonda har hiv. Hun fikk sjokkmeldingen om at hun er hivpositiv da hun gikk gravid etter å ha testet seg under en svangerskapskontroll. Heldigvis er ikke Musonda blitt smittet ettersom moren har fått medisiner som hindrer smitte under hele svangerskapet.

Skribent

Bjørg Sandkjær
Bjørg Sandkjær Seniorrådgiver

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!