Aids will only end when …

… fyll ut resten selv – enten du er aktivist, forsker eller byråkrat. Svarene reflekterer at det er mye som må til for å få kontroll over hivepidemien.

Hvert andre år møtes mennesker som er involvert i hivforskning eller aidsarbeid til den største internasjonale konferansen for hiv og aids. Det som for snart 30 år siden startet som en forskerkonferanse for medisinske forskere, er etter hvert blitt en konferanse som deler praktiske erfaringer med å drive forebygging, behandling og omsorgsarbeid rundt i verden.

Mennesker som lever med hiv, fikk tidlig en viktig plass i konferansen til å dele egne erfaringer og perspektiver. Fra 2000-tallet har konferansen vært opptatt av politikk og lederskap, og ulike grupper som særlig er berørt av hiv, deltar aktivt på konferansen.

Norge har støttet konferansen med stipendier for deltakere fra land i sør, for å sikre at det ikke er hvite forskere fra nord som «løser problemene» for folk i sør, men at mennesker involvert i aidsarbeid og forskning i sør er aktive deltakere i denne store samlingen.

Det er f.eks. en stor utfordring at ungdom i mange land ikke kan få en hivtest uten foreldres godkjenning

På årets konferanse i Melbourne i Australia er det 10.000 personer til stede. Det er langt mindre enn rekorddeltakelse i Washington for to år siden, hvor det var 25.000 deltakere.

Motto for årets konferanse er «Stepping up the pace». Det forteller at selv om vi fortsatt trenger mer kunnskap innen hivforskning og hivarbeid, er hovedutfordringen at vi ikke gjør nok av de riktige og smarteste tingene.

Klemmer og tårer

Aidskonferansene har tidligere til dels vært preget av mye sorg og fortvilelse fordi sentrale aktører døde – før medisinene revolusjonerte hivbehandlingen. I år har vi signert kondolanseprotokoller, hatt mange minnetaler og felles stillhet, klemt hverandre og felt tårer over konferansedeltakere som ikke kom hit, men endte sine liv i MH17 over Ukraina. Ikke minst har det vært tøft for de mange nederlenderne som deltar på konferansen.

Norad sitter i styret for Robert Carrs fond for sivilsamfunnsnettverk. Det administreres av nederlandske Aids fonds. De mistet to medarbeidere i flytragedien. Det er et ekstremt tungt og vanskelig tap for kollegaene, og påvirket også det arbeidet som var planlagt i løpet av konferansen.

Leaving no one behind

Det er gode trender i hivresponsen, men fortsatt klare mangler, og en økende skjevhet i responsen. «Alle må med» innebærer at de gruppene som kan være vanskelige å nå, trenger særlig oppmerksomhet. Hvis ikke kan slike grupper bli såkalte reservoarer for epidemien, som da lett kan vokse igjen.

Økonomiske problemer har dermed hatt tydelig innvirkning på hivsituasjonen

En oppsummering av utfordringene kan fremstilles slik:

  • 45 prosent av de som er hivsmittet, er klar over sin egen hivstatus
  • 39 prosent av de som vet de er smittet, får behandling
  • 29 prosent av de som får behandling, oppnår de ønskede resultatene hvor virusmengden i blodet ikke kan måles

På alle disse områdene trengs det mer innsats. Det er f.eks. en stor utfordring at ungdom i mange land ikke kan få en hivtest uten foreldres godkjenning, og at både ungdom og særlig utsatte grupper opplever så sterk stigmatisering og fordømming at de ikke vil oppsøke helsevesenet.

Man har kommet langt på mange medisinske områder, denne konferansen viser det. Samtidig er det også lagt fram informasjon om at mange har barrierer for å få tilgang til tjenestene. Manglende menneskerettigheter, sosial ulikhet, fattigdom og manglende kunnskap reduserer muligheten for en effektiv respons på epidemien. Dette ser man nå tydeligere og tydeligere, og det blir dokumentert av forskere.

En forsker viste at i Europa har hivsmitten gått ned i alle land men etter det økonomiske krakket i 2010 har kurven snudd dramatisk for Hellas og Romania. Økonomiske problemer har dermed hatt tydelig innvirkning på hivsituasjonen.

Samtidig ser man at sosiale programmer, særlig når kontantoverføringer kombineres med andre støttetiltak, har mange positive effekter, for eksempel på skolegang, tenåringsgraviditeter og hivsmitte.

Hva skal så til for å se slutten på aids? Mange har fylt ut plakatene, med meldinger om at Det globale fondet må bli fullfinansiert; vi må avkriminalisere homofili, sexsalg og narkotikabruk; alle som er smittet må få behandling; ungdom må få rett til gode tjenester; og man må få til likestilling og bli kvitt diskriminering.

Skribent

Anne Skjelmerud
Anne Skjelmerud Seniorrådgiver, Seksjon for helse

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!